-
1 tak
I -et, =1) крыша, кровляbo under tak med én — жить под одной крышей с кем-л.
2) потолокdet var lavt under taket i værelset:
б) перен. комната выглядела бедноII -et, =1) хватка, схватываниеfå tak i (på):
а) достать, раздобытьв) повидаться, застатьг) понимать, разбираться (в чём-л. - i)ha tak i én — иметь власть над кем-л.
gripe (fatte) tak i noe — схватить, ухватиться за что-л.
slippe taket — отпустить, не держаться
ta et trofast tak — крепко ухватиться (за что-л. - i)
2) взмах (рукой), удар (веслом, смычком)tak om tak — попеременно, посменно
3) ручка, рукоятка4) приступ, припадок5) напряжение, силы, энергияta et tak — меряться силами (с кем-л. - med)
-
2 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
3 obtain
əb'tein(to get; to become the possessor of: He obtained a large sum of money by buying and selling houses.) få, skaffe seg, oppnåfåverb \/əbˈteɪn\/1) få, skaffe seg, få tak i• where can I obtain the book?2) oppnå, nå3) gjelde, herske, være i bruk, råde, være gjeldende, være utbredt4) ( gammeldags) seire, vinne -
4 hold
I 1. həuld past tense, past participle - held; verb1) (to have in one's hand(s) or between one's hands: He was holding a knife; Hold that dish with both hands; He held the little boy's hand; He held the mouse by its tail.) holde, bære2) (to have in a part, or between parts, of the body, or between parts of a tool etc: He held the pencil in his teeth; She was holding a pile of books in her arms; Hold the stamp with tweezers.) holde3) (to support or keep from moving, running away, falling etc: What holds that shelf up?; He held the door closed by leaning against it; Hold your hands above your head; Hold his arms so that he can't struggle.) holde (oppe)4) (to remain in position, fixed etc when under strain: I've tied the two pieces of string together, but I'm not sure the knot will hold; Will the anchor hold in a storm?) holde (fast)5) (to keep (a person) in some place or in one's power: The police are holding a man for questioning in connection with the murder; He was held captive.) holde fanget/tilbake6) (to (be able to) contain: This jug holds two pints; You can't hold water in a handkerchief; This drawer holds all my shirts.) romme, inneholde7) (to cause to take place: The meeting will be held next week; We'll hold the meeting in the hall.) (av)holde8) (to keep (oneself), or to be, in a particular state or condition: We'll hold ourselves in readiness in case you send for us; She holds herself very erect.) holde (seg)9) (to have or be in (a job etc): He held the position of company secretary for five years.) ha/bekle en stilling, sitte som10) (to think strongly; to believe; to consider or regard: I hold that this was the right decision; He holds me (to be) responsible for everyone's mistakes; He is held in great respect; He holds certain very odd beliefs.) nære, ha11) (to continue to be valid or apply: Our offer will hold until next week; These rules hold under all circumstances.) gjelde, holde (seg), stå ved makt12) ((with to) to force (a person) to do something he has promised to do: I intend to hold him to his promises.) holde noen til noe, få en til å følge13) (to defend: They held the castle against the enemy.) holde, verne mot14) (not to be beaten by: The general realized that the soldiers could not hold the enemy for long.) holde ut mot15) (to keep (a person's attention): If you can't hold your pupils' attention, you can't be a good teacher.) holde oppmerksomheten16) (to keep someone in a certain state: Don't hold us in suspense, what was the final decision?) (av)holde, feire17) (to celebrate: The festival is held on 24 June.) eie, besitte, sitte/ligge inne med18) (to be the owner of: He holds shares in this company.) holde (seg), vare ved19) ((of good weather) to continue: I hope the weather holds until after the school sports.) (vente) et øyeblikk20) ((also hold the line) (of a person who is making a telephone call) to wait: Mr Brown is busy at the moment - will you hold or would you like him to call you back?) holde (tonen)21) (to continue to sing: Please hold that note for four whole beats.) ta vare på22) (to keep (something): They'll hold your luggage at the station until you collect it.) inneholde, (ville) bringe23) ((of the future) to be going to produce: I wonder what the future holds for me?)2. noun1) (the act of holding: He caught/got/laid/took hold of the rope and pulled; Keep hold of that rope.) tak, grep, hold2) (power; influence: He has a strange hold over that girl.) makt, tak, grep3) ((in wrestling etc) a manner of holding one's opponent: The wrestler invented a new hold.) grep, (bryte)tak, hold•- - holder- hold-all
- get hold of
- hold back
- hold down
- hold forth
- hold good
- hold it
- hold off
- hold on
- hold out
- hold one's own
- hold one's tongue
- hold up
- hold-up
- hold with II həuld noun((in ships) the place, below the deck, where cargo is stored.) lasteromarrest--------bevare--------ha--------hank--------holde--------skaft--------skjefte--------takIsubst. ( holden) \/həʊld\/1) ( også overført) tak, grep, hold2) ( overført) innflytelse, makt, kontroll, tak, grep3) håndtak4) ( bryting) brytetak, grep5) støtte, feste6) ( gammeldags) fengsel, forvaring, varetekt7) ( gammeldags) fort, festningcatch hold of ta tak iget hold of gripe tak ihave a hold on someone ha makt over noen, ha noen i sitt grep, ha innflytelse over noenkeep a firm hold of holde et fast grep omput\/keep something on hold legge noe på is, utsette noe til senererelease one's hold slippe takettake hold begynne å virke, begynne å få effektIIsubst. \/həʊld\/( sjøfart eller luftfart) lasteromhold cargo lastIII1) holde, holde i• could you hold the ladder for me?2) bære, holde oppe3) tåle4) omfavne, holde omkring5) ( handel) holde på varene, ikke selge6) holde (tilbake), holde på, holde i varetekt, holde fengslet7) holde av, reservere8) oppbevare9) ( også overført) holde, beholde• one pizza, please, and hold the anchoviesen pizza uten ansjos, takk10) eie, ha, besitte, være i besittelse av, inneha11) bekle, inneha, sitte i (om stilling, verv, posisjon)12) ha plass til, romme, ta13) inneholde, romme• what does the future hold for us?15) arrangere, avholde, holde (møte, fest e.l.)16) holde seg, vare (ved), vedvare, fortsette• will the fine weather hold?17) fortsette (i en bestemt retning)19) nære, ha (ideer)20) holde fast ved, stå ved21) holde for (å være), regne for (å være), anse for (å være)23) stå ved makt, være gyldig, gjelde, stå fast, stå ved lag24) (amer., slang, narkotika) ha stoff på seg, besitte stoffhold! ( gammeldags) holdt!, stopp!, vent!hold against legge til lasthold an opinion ha en mening, være av en meninghold back holde tilbake, stanse, stoppeskjule, holde skjult, hemmeligholde, fortie sette av, legge av, sparestille seg avventende, forholde seg avventende, nøle, tvile, innta en avventende holdninghold by fastholde, holde fast ved, stå ved rette seg etter, la seg lede av like, ha sansen forhold court være midtpunkt for alles oppmerksomhethold down holde nedebeholde, bli ihold everything! stopp!hold firm holde fast vedhold forth ( ofte nedsettende) snakke i vei, dosereholde for sannsynlighold good være sann, være gyldighold hard! ( britisk) stopp!hold in tøyle, holde i tømmene, beherskeholde tilbakehold in with holde seg inne med, holde seg til venns medhold it! vent litt!, stopp en halv!hold land sitte på landeiendommerhold off holde på avstand, holde fra livet• hold your dog off!holde seg på avstand, holde seg bortevente (med), utsette, drøye (med)hold office sitte ved makten, regjerehold on holde fast holde på plass holde på, holde uthold on! vent litt!, stopp en halv!hold one's breath holde pustenhold oneself well ha god holdninghold one's ground holde stand, ikke bøye av, ikke vikehold one's nose holde seg for nesenhold one's own holde stillingen, klare seg brahold one' s tongue\/peace holde munn, tie, være stillehold one's way gå videre, fortsette på sin veihold on to holde (seg) fast iholde (fast) på, holde fast ved sitte påhold out strekke ut, strekke frem, rekke ut, rekke frem, holde ut, holde fremtilby, gi, loverekke, vare, strekke til• will the food hold out?holde til, oppholde seg holde stand, holde ut, stå i mothold out for stå fast på kravet om avvente, vente til man fårhold out on someone ( hverdagslig) holde tilbake for noen, unnlate å fortelle hele sannheten til noen gi blaffen i ønskene til noenhold over utsettebeholde inntil videre, holde tilbake, sette til side ( jus) beholde embete\/eiendom lenger enn avtalt la fortsette utover fastsatt tid( skogbruk) overholdehold shares sitte på aksjer, sitte med aksjerhold someone cheap ikke ha høye tanker om noenhold someone dear holde av noen, være glad i noenhold someone in contempt forakte noen, nære forakt for noen, ringeakte noenhold someone in honour holde noen i ære, ære noenhold someone's hand ( overført) holde noen i hånden, gi noen moralsk støttehold someone to bail ( jus) avkreve noen kausjonhold something against someone laste noen for noe, la noe telle i noens disfavør, legge en noe til last, bruke noe mot noenhold something back from someone holde noe unna noenhold something over someone la noe utgjøre en konstant trussel for noen, bruke noe som pressmiddel overfor noenhold together holde sammen, binde sammenhenge sammenhold someone to her\/his promise tvinge noen til å holde sitt løftehold that eller hold the view that være av den oppfatning at, mene athold the line ( telekommunikasjon) holde forbindelsen, ikke legge på ( overført) ikke gi etter for presshold the market dominere markedethold the reins ( overført) holde i tømmenehold the stage dominere en samtalehold the title to ha rett på, inneha retten tilhold tight holde seg fasthold trumps ha trumf på hånden, sitte med trumf på håndenhold to stå ved, fastholde, holde fast vedhold up rekke opp, holde opp, holde i været, heve, løfte( til beskuelse) holde frem, vise frem, stille opp holde oppe, støtte holde ut, holde motet oppe stå seg, holde hindre, oppholde, (for)sinke, forhale( om kort) holde tilbake rane, overfalle, plyndrehold up one's head ( overført) holde hodet høythold up to utsette for, gjøre til gjenstand forhold up to ridicule gjøre til latter, latterliggjørehold your horses! (amer.) hold an litt!, stopp en halv!, brems litt!hold your noise! være stille!hold with ( hverdagslig) holde med være enig med være tilhenger av, støttenot hold by ( også) ikke like, mislike -
5 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
6 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
7 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
8 grip
ɡrip 1. past tense, past participle - gripped; verb(to take a firm hold of: He gripped his stick; The speaker gripped (the attention of) his audience.) gripe, ta et fast grep i/om2. noun1) (a firm hold: He had a firm grip on his stick; He has a very strong grip; in the grip of the storm.) fast grep/tak2) (a bag used by travellers: He carried his sports equipment in a large grip.) veske, koffert, bag3) (understanding: He has a good grip of the subject.) grep, forståelse•- gripping- come to grips with
- lose one's gripfengsle--------grep--------gripe--------hank--------koffert--------skaft--------skjefteIsubst. \/ɡrɪp\/1) grep, tak, håndtrykk2) håndtak, grep, tak3) hårspenne, hårklemme4) ( om mage) krampe, stikk, knip5) (amer.) reiseveske, håndkoffert6) (teater, hverdagslig) scenearbeider7) kopling, gripeklo8) (gitar, sport) grep9) ( om friksjon) veigrep, grep10) (gammeldags, hverdagslig) fast arbeid, jobb11) kompetanseat grips with i krangel med, i strid medget a grip! ta deg sammen!, skjerp deg!get\/come to grips with ( også overført) komme i kamp med, gå i strid motgrip of grep omhave a grip of ha et godt tak på, beherskehave a grip on somebody ha noen i sin hule håndkeep a grip of oneself beholde fatningen, beherske segloose (one's) grip on miste grepet på, miste kontrollen over, miste herredømmet overrelax one's hold\/grip løsne grepet\/takettake\/get a grip on oneself ta seg selv i nakken, skjerpe seg, ta seg sammenIIverb \/ɡrɪp\/1) gripe tak i, få tak på, holde seg fast i, hold (deg)2) ( overført) gripe, fengsle -
9 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
10 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
11 seize
si:z1) (to take or grasp suddenly, especially by force: She seized the gun from him; He seized her by the arm; He seized the opportunity of leaving.) gripe2) (to take, especially by force or by law: The police seized the stolen property.) pågripe, beslaglegge•- seizure- seize on
- seize upbeslaglegge--------forstå--------konfiskereverb \/siːz\/1) gripe, gripe fatt i, ta fatt i, ta, ta tak i, hugge tak i, benytte• he seized the opportunity\/occation2) ta i besittelse, bemektige seg, innta, erobre3) ( jus) beslaglegge, konfiskere, ta i beslag4) ( jus) pågripe, arrestere5) forstå, fatte, begripe6) ( sjøfart) bendsle, seise, surre, belegge7) ( mekanikk) skjære seg, brenne fast, henge seg opp, brenne sammenbe seized with something få et anfall av noe, bli grepet av noebli fylt av\/med angerbe seized with sympathy for somebody få medlidenhet med noen, få sympati for noenbe\/stand seized of være i (lovlig) besittelse avseize upon\/on gripe tak i, gripe fatt i, rykke til seg, kaste seg over, hoppe på -
12 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse -
13 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
14 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
15 cover
1. verb1) (to put or spread something on, over or in front of: They covered (up) the body with a sheet; My shoes are covered in paint.) dekke (til/over), skjule, overtrekke2) (to be enough to pay for: Will 10 dollars cover your expenses?) dekke3) (to travel: We covered forty miles in one day.) tilbakelegge4) (to stretch over a length of time etc: His diary covered three years.) strekke seg over, spenne over5) (to protect: Are we covered by your car insurance?) trygde, være forsikret, dekke6) (to report on: I'm covering the race for the local newspaper.) dekke, referere7) (to point a gun at: I had him covered.) holde i sjakk med gevær2. noun1) (something which covers, especially a cloth over a table, bed etc: a table-cover; a bed-cover; They replaced the cover on the manhole.) dekke, duk, -teppe, trekk2) (something that gives protection or shelter: The soldiers took cover from the enemy gunfire; insurance cover.) skjul(ested), ly3) (something that hides: He escaped under cover of darkness.) dekning, ly•- coverage- covering
- cover-girl
- cover story
- cover-upbeskytte--------deksel--------konvolutt--------lokk--------omslag--------perm--------skjul--------teppeIsubst. \/ˈkʌvə\/1) dekke, overtrekk, lag, kapsel, hylster, futteral2) hette, lokk, deksel3) perm, (bok)omslag, konvolutt4) ly, skjul, le5) dekning (også militærvesen), vern, gjemmested6) ( overført) skalkeskjul, utflukt, påskudd7) kratt, tykning8) ( for dyr) hi9) ( handel) dekning, forsikring10) kuvert11) (avis, radio e.l.) dekning, reportasjebreak cover eller break covert ( jakt) forlate gjemmestedet, komme frem fra gjemmestedet, fly opp (om fugl)from cover to cover fra perm til permride to cover delta i revejakttake cover søke dekningunder cover under tak i dekning, under jorden inkognitounder cover of i ly av, under dekke av• under cover of the night, he sneaked outunder plain cover i nøytral konvolutt, diskret avsenderunder registered cover i rekommandert konvoluttunder separate cover separat, som egen forsendelseunder this cover vedlagtwork under cover spaneIIverb \/ˈkʌvə\/1) dekke, dekke til\/over, skjule, trekke, overtrekke, belegge, overstrø2) bekle, kle (over)3) skjule, beskytte, gjemme4) ( om bok) sette omslag på5) pynte på6) ( sport) dekke7) ( også militærvesen) dekke, ha under kontroll, holde i sjakk8) utgjøre dekning\/beskyttelse for9) behandle, rekke, bli ferdig med10) strekke seg, spenne over, omfatte, omspenne11) (avisspråk, radio, e.l.) dekke, referere14) ( om distanse) tilbakelegge15) ( om større husdyr) bedekkecover for somebody dekke noen, gi noen alibi steppe inn for noen, fungere som vara for noencover in fylle igjen, dekke til, bygge tak på\/tilcover one's ass (amer., hverdagslig) holde ryggen fri, unngå kritikkcover one's back holde ryggen fri, unngå kritikkcover oneself up well kle ordentlig på seg, kle seg varmtcover oneself with ( i tipping) gardere medcover oneself with shame bringe skam\/vanære over segcover something with something legge\/bre noe over noecover the retreat ( militærvesen) dekke tilbaketogetcover thoroughly behandle utførligcover up skjule, dekke\/bre\/glatte over, dysse ned, mørkleggecover up for somebody beskytte\/dekke noen, skjule det noen har gjortcovered with shame skamfull -
16 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
17 TAKA
* * *I)(tek; tók, tókum; tekinn), v.1) to take, catch, seize (tóku þeir laxinn ok otrinn ok báru með sér);G. tók inni vinstri hendi spjótit á lopti, G. caught the spear with his left hand;man hón taka fé okkart allt með ráni, she will take all our goods by force;taka e-n höndum, to seize one, take captive;tökum vápn vár, let us take to our weapons;2) fig., taka trú, to take the faith, become a Christian;taka skírn, to be baptized;taka hvíld, to take a rest;taka flótta, to take to flight;taka rœðu, umrœðu, to begin a parley;taka ráð, to take a counsel (= taka til ráðs);taka e-n orðum, to address one;taka sættir or sættum, to accept terms;taka þenna kost, to take this choice;taka stefnu, to fix a meeting;taka boði, to accept an offer;taka sótt, to be taken ill;taka úgleði, to get out of spirits;taka andviðri, to meet with contrary winds;taka konung, to take, elect a king;taka konu, to take a wife;taka úkunna stigu, to take to unknown ways;taka e-n or e-m vel, to receive one well;taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly;taka upp höndum, to raise the hands;3) to reach, stretch forth, touch;fremri hyrnan tók viðbeinit, the upper horn caught the collar bone;því at ek tek eigi heim í kveld, for I shall not reach home to-night;hárit tók ofan á belti, the hair came down to her waist;4) to reach and take harbour (þeir tóku land á Melrakka-sléttu);5) to take, hold, of a vessel (ketill, er tók tvær tunnur);6) to be equivalent to, be worth (hringrinn tók tólf hundruð mórend);7) with infin., to begin (hann tók at yrkja, þegar er hann var ungr);nú taka öll húsin at lóga, now the whole house began to blaze;impers., þá tók at lægja veðrit, then the wind began to fall;8) to touch, regard, concern (þat allt, sem leikmenn tekr);9) to catch (up), come up with (hann var allra manna fóthvatastr, svá at engi hestr tók hann á rás);10) to start, rush (Eirikr tók út or stofunni, en konungr bað menn hlaupa eptir honum);taka á rás, taka frá, to take to running, run away (svá illt sem nú er frá at taka, þá mun þó síðarr verra);11) impers. it is taken;þá tók af veðrit (acc.) then the storm abated;kom á fótinn, svá at af tók, the stroke came on his leg, so that it was cut off;sýnina tekr frá e-m, one becomes blind;tók út skip Þangbrands, Th.’s ship drifted out;um várit er sumarhita tók, when the summer heat set in;12) with preps, and advs., taka e-n af lífi, lífdögum, taka e-n af, to take one’s life, put to death;taka e-n af nafni ok veldi, to deprive one of his title and power;taka af hesti, to take (the saddle) off a horse;taka e-t af e-m, to take a thing from one, deprive one of (er vér tókum seglit af honum, þá grét hann);taka af sér ópit, to cease weeping;taka e-t af e-m, to get frotn one (tekr hann af öllu fólki mikil lof);taka mikinn (mikil), lítinn (lítil) af e-u, to make (say) much, little of;hón tók lítil af öllu, she said little about it, took it coldly;øngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee;taka e-t af, to choose, take;G. bauð þér góð boð, en þú vildir engi af taka, G. made thee good offers, but thou wouldst take none of them;fara sem fœtr mega af taka, at the top of one’s speed;hann sigldi suðr sem af tók, as fast as possible;to abolish, do away with (lagði á þat allan hug al taka af heiðni ok fornar venjur);taka e-t aptr, to take back, render void (taka aptr þat, er ek gef); to recall (taka aptr orð, heil sín);taka á e-u, to touch (hón tók á augum hans);taka vel, auðvelliga, lítt, illa á e-u, to take (a thing) well, in good part, ill, in ill part (fluttu þeir þetta fyrir jarli, en hann tók vel á);taka e-t á sik, to take upon oneself (kvaðst heldr vilja taka þat á sik at gefa honum annát augat);tóku þeir á sik svefn mikinn, they fell fast asleep;taka arf eptir e-n, to inherit one;taka e-t eptir, to get in return;með því at þú gerir svá, sem ek býð þér, skaltu nökkut eptir taka, thou shalt have some reward;taka e-t frá e-m, to take a thing away from one (þeir tóku spjótin frá þeim ok báru út á ána);taka e-n frá e-u, to deprive one of (taka e-n frá landi, ríki);taka e-t fyrir e-t, to take in return for (hann keypti sveinana ok tók fyrir þá vesl gott ok slagning); to take for, look upon as (lökum vér þat allt fyrir satt; því tek ek þat fyrir gaman);taka fyrir e-t, to refuse (tók E. eigi fyrir útanferð at sumri);taka hendi í e-t, to thrust one’s hand into;taka í hönd e-m, to shake hands with one;taka í móti, to offer resistance (þeir brendu víða bygðina, en bœndr tóku ekki í móti);taka niðr, to pull down, demolish (taka niðr til grundvallar allt þat verk); to graze a little, = taka til jarðar (þeir láta nú taka niðr hesta sína);taka niðri, to touch (feel) the bottom;taka ofan, to take down (Högni tekr ofan atgeirinn); to pull down (hann hafði látil taka ofan skála sinn);taka í sundr, to cut asunder;impers., slœmdi sverðinu til hans, svá at í sundr tók manninn, so that the man was cleft asunder;taka til e-s, to take to (tóku þá margir til at níða hann);taka til máls (orðs, orða), to begin to speak;nú er þar til máls at taka, at, now we must take up the story at this point, that;taka til varnar, to begin the defence;taka til e-s, to have recourse to, resort to (taka e-t til ráðs, bragðs); to concern (þetta mál, er til konungs tók);láta e-t til sín taka, to let it concern oneself, meddle with (Gísli lét fátt til sín taka);taka e-n til e-s, to choose, elect (Ólafr var til konungs tekinn um allt land);absol., taka til, to begin (hann hélt allt austr um Svínasund, þá tók til vald Svíakonungs);taka e-t til, to take to, do;ef hann tekr nökkut illt til, if he takes to any ill;taka um e-t, to take hold of, grasp (nú skaltu taka um fót honum);taka e-t undan, to take away;impers., undan kúnni tók nyt alla, the cow ceased to give milk;taka undan, to run away, escape (B. tók undan með rás);taka undir e-t, to take hold under a thing;hann tók undir kverkina ok kyssti hana, he took her by the chin and kissed her;to undertake, take upon oneself;H. kvaðst ekki taka mundu undir vandræði þeira, H. said he would have nothing to do with their troubles;taka undir e-t með e-m, to back, help one in a thing (vil ek, at þér takit undir þetta mál með mér);þau tóku undir þetta léttiliga, they seconded it readily;hann tók seinliga undir, he was slow to answer;taka undir, to echo, resound (fjöllin tóku undir);taka e-t undir sik, to take on hand (Gizurr tók undir sik málit); to lay hold of (hann tekr undir sik eignir þær, er K. átti í Noregi);taka e-t upp, to pick up (S. tók upp hanzka sinn);taka upp fé fyrir e-m, to seize on, confiscate;taka upp borð, to set up the tables before a meal, but also to remove them after a meal;taka upp bygð sína, to remove one’s abode;hón tekr mart þat upp, er fjarri er mínum vilja, she takes much in hand that is far from my will;drykk ok vistir, svá sem skipit tók upp, as the ship could take;taka upp ný goðorð, to establish new priesthoods;taka upp verknað, to take up work;taka upp stœrð, to take to pride;taka upp sök, to take up a case;taka upp draum, to interpret a dream;taka e-t upp, to choose (seg nú skjótt, hvern kost þú vill upp taka);absol., taka upp, to extend, rise (rekkjustokkr tekr upp á millum rúma okkarra);taka út, to run out (E. tók út ór stofunni);taka við e-u, to receive (A. hafði tekit við föðurarf sínum);taka vel við e-m, to receive one well, give one a hearty welcome;taka við trú, to take the faith;þeir tóku vel við, they made a bold resistance;tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off;taka yfir e-t, to extend over (hann skal eignast af Englandi þat, sem uxahúð tekr yfir);impers. to come to an end, succeed (kveðst nú vænta, at nú mundi yfir taka);þeir munu allt til vinna at yfir taki við oss, to get the better of us;13) refl., takast;f.1) taking, capture, of a fortress, prisoner;2) taking, seizing, of property;* * *pres. tek, tekr; tökum, takit, taka; pret. tók, tókt (tókst), tók, pl. tóku; subj. tæki (tœki); imperat. tak, taktú; part. tekinn: with neg. suff. tek’k-at ek, I take not, Kristni S. (in a verse); tak-a-ttu, take thou not, Fas. i. (in a verse); tekr-at, Grág. (Kb.) i. 9: [Ulf. têkan, pret. taitok = απτεσθαι; Swed. take; Dan. tage, sounded tā, ‘du tar det ikke, vil du ta det;’ Engl. take is a word borrowed from the Dan., which gradually displaced the Old Engl. niman.]A. To take hold of, seize, grasp; taka sér alvæpni, Eg. 236; tóku menn sér þar byrðar ok báru út, Egill tók undir hönd sér mjöð-drekku, 237; nú taki hest minn, ok skal ek ríða eptir honum, 699; tóku þeir skíð sín ok stigu á, 545; hann tók inni vinstri hendi spjótið ok skaut, Nj. 42; lauk upp kistu ok tók upp góð kvennmanna-klæði, Ld. 30; hann tekr nú bogann, … tekr nú kaðal einn, Fas. ii. 543; taka upp net, K. Þ. K. 90; hross skal maðr taka ok teyma ok hepta, þótt heilagt sé, id.2. to seize; þeir tóku þar herfang mikit, Nj. 43; tóku skipit ok allt þat er á var, Fms. vii. 249; þeir tóku þar skútu, viii. 438; tóku skip hans, landtjald, klæði, ix. 275; taka fé okkat allt með ráni, Nj. 5; engi maðr skal fyrir öðrum taka, Gþl. 473; hann leiddi þik til arfs … munu taka óvinir þínir ef þú kemr eigi til, Nj. 4; þeir tóku bæinn, seized, Sturl. ii. 149; kona hafði tekit ( stolen) … ok vildi hann refsa henni, Fms. vii. 330.3. to catch; Skotar munu hafa tekit njósnir allar, Nj. 126; standi menn upp ok taki hann, 130; hann skyldi taka hundinn, 114; þeir tóku á sundi mann einn, Fms. vii. 225; gröf, at taka í dýr, Flóv. 33; taka höndum, to lay hold of, take captive, Nj. 114, 275; in a good sense, Fms. x. 314.4. taka e-n af lífi, to take one from life, Fms. x. 3, Eg. 70; taka e-n af lífdögum, id., Fms. vii. 204: ellipt., taka af (af-taka), to take one off, put to death, Js. 23; taka e-n af nafni ok veldi, to deprive of …, Eg. 268; tóku þeir af eignum jarla konungs, Fms. i. 6: taka af e-m, to take a thing from one, x. 421, Nj. 103, 131, Eg. 120, Ld. 288; taka frá e-m, to take from, off, Nj. 253, K. Þ. K. 48; taka ofan, to take down, pull down, Nj. 119, 168; taka ór, to set apart, 232; taka undir sik, to take under oneself, subject, Fms. x. 24: to take charge of, Nj. 110, Eg. 725: taka upp, to take up, pick up, assume, 23.5. to take, grasp; taka í hönd e-m, to shake hands, Nj. 129; taka á lopti, to interrupt, Fms. x. 314; taka í ketil, of the ordeal, Grág. i. 381, Gkv. 3. 7; taka í jörð, to graze, of an animal, Bs. i. 338; jó lætr til jarðar taka, Skm. 15; skulu þér láta taka niðr hesta yðra, to graze a little, Band. 14 new Ed.; tók einn þeirra niðr í sinn klæðsekk, Stj.II. metaph., taka upphaf, to begin, Hom. 49; taka vöxt ok þroska, to increase, Rb. 392; taka konungdóm, Eg. 646; taka ráð, 49; taka skírn, 770; taka trú, to take the faith, become a Christian, Nj. 273; taka hvíld, to take rest, 43, 115; taka á sik svefn, 252; taka ræðu, to begin a parley, Eg. 578; taka umræðu, id., Nj. 146; þau taka þá tal, Ld. 72, Fms. ii. 254; taka nærri sér, see nær l. 2; taka á sik göngu, Fbr. 101 new Ed.; taka á sik svefn, Nj.; taka eld, to light a fire, 199; taka e-n orðum, to address; taka í sætt, to receive into reconciliation, Eg. 168; taka sættir, to accept terms, id. (also taka sættum, id.); taka þenna kost, 280; taka samheldi, Fms. ix. 344; ok tóku þat fastliga, at friðr skyldi standa, declared firmly that, x. 40, v. l.; taka stefnu, to fix a meeting, xi. 400; tóku þeir stefnu í milli sín, 402; nú er svá tekið um allt landit, at …, fixed by law that …, Gþl. 275; þeir tóku fastmælum sín í milli, at …, Bret. 82; taki í lög, to take into fellowship, Fms. xi. 96; lög-taka, cp. lófa-tak, vápna-tak; Gunnarr bauð þér góð boð enn þú vildir engi af taka, thou wouldst accept none of them, Nj. 77; tók hann þann kost af, at leggja allt á konungs vald, Fms. iv. 224; ok þat tóku þeir af, ix. 367; Ólafr kvaðsk þat mundu af taka, Ld. 72; taka e-t til ráðs, or taka ráðs, bragðs, to resort to, Nj. 75, 124, 199: also, taka e-t til, to resort to, 26, Fms. xi, 253, passim (til-tæki); taka mót, to receive, Edda 15; taka e-t við, to receive in return, Fms. ii. 269; taka bætr fyrir e-t, xi. 253; með því þú görir sem ek býð þér, skaltú nökkuð eptir taka, take some reward for it, Ld. 44; þat er bæði at vér róum hart, enda mun nú mikit eptir taka, a great reward, Finnb. 232 (eptir-tekja); taka fæðu, to take food; taka corpus Domini, Mar.; taka samsæti, Fms. ii. 261; taka arf, Eg. 34; taka erfð, Gþl. 241; taka fé eptir föður sinn, Fms. xi. 47; taka laun, Nj. 68; taka veizlu, to take, receive a veizla (q. v.), Fms. xi. 239; konungr … hann tekr ( receives) af mörgum, skal hann því mikit gefa, 217; taka mikit lof, x. 367; taka helgun af Guði, Rb. 392; taka heilsu, to recover, Stj. 624; ek skal taka hæði-yrði af þér, Nj. 27; taka af honum rán ok manntjón, Ld. 64; taka úskil af íllum mönnum, Greg. 44; taka píslir ok dauða, 656 B. 30; drap hann þar menn nökkura, þótti mönnum hart at taka þat af útlendum manni, Bs. i. 19; þeir tóku mikinn andróða, Fms. viii. 438; taka andviðri, Eg. 87; þeir tóku norðan-veðr hörð, were overtaken by, Nj. 124; taka sótt, to be taken sick or ill (North E. to take ill), 29, Fms. xi. 97, Eg. 767; taka þyngd. id., Ísl. ii. 274; taka fótar-mein, Nj. 219; taka úgleði, to get out of spirits, Eg. 322; hann tók þá fáleika ok úgleði, Fms. vii. 103; hann tók langt kaf, 202; taka arftaki, to adopt, Grág. i. 232; taka konung, to take, elect a king, Fms. ix. 256; taka konu, to take a wife, x. 397; hann kvángaðisk ok tók bróður-dóttur þess manns er Finnr hét, 406; tók Magnús konungr Margrétu, 413; taka konu brott nauðga, to carry off a woman, Grág. i. 353; tók hann þá til háseta, he hired them, Eg. 404; taka far or fari, Landn. 307, Grág. ii. 406 (far, ii. 3); taka úkunna stigu, to take to unknown ways, Fms. viii. 30; taka ferð, to start, Stj.; taka til konungs, or the like, Eg. 367, 400, Fms. vii. 252; taka til siðar, Sks. 313; taka e-n vel, to receive well; ok taki ér, herra, vel þá Hjalta ok Gizur, Bs. i. 19; tók Skota-konungr hann vel, Fms. xi. 419; taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly, Nj. 26; taka fyrir e-t, to stop, interrupt, refuse, Fms. x. 251.III. to reach, stretch forth, touch; hann beit skarð, allt þat er tennr tóku, Eg. 605; eigi djúpara enn þeim tók undir hendr, Ld. 78; skurðrinn tók á framan-verðan bakkann, Krók.; hyrnan tók andlitið, Nj. 253; rödd tekr eyru, Skálda 175; döggskórinn tók niðr akrinn upp-standanda, Fas. i. 173; hafði flóð tekit þær, swept them away, Fms. xi. 393; spjót langskept svá at vel taki skipa meðal, Sks. 385; nef hans tók austr til landsenda … véli-fjarðar tóku norðr í Finnabú, Fms. viii. 10; tekr mörkin náliga allt it efra suðr, Eg. 58; þvíat ekki tek ek heim í kveld, Nj. 275; mun ek taka þangat í dag? Hbl.; bóndans bót tekr fyrir ( encompasses) konu, hans ok börn ok hjón, N. G. L. i. 341; taka niðri, to take the ground, of a ship or thing floating, Fas. iii. 257; svá at upp tekr um klaufir, Boll. 336; at eigi tæki hann (acc.) regnit, Stj. 594; skulu vér varask, at eigi taki oss þau dæmi, Hom. 70; svá mikit er uxa-húð tekr yfir, Fas. i. 288; nær því er þú sér at taka mun en ekki ór hófi, Sks. 21; hundr bundinn svá at taki eigi til manna, Grág. ii. 119; taka höndum upp, to lift up hands, Bs. i. 735, Edda 22; ek sé fram undir brekkuna, at upp taka spjóts-oddar fimtán, Finnb. 286; þetta smíði (Babel) tók upp ór veðrum, Edda 146 (pref.); hárit tók ofan á belti, Nj. 2; stöpul er til himins tæki, 645. 71; hér til tekr en fyrsta bók, reaches here, 655 vii. 4; taka mátti hendi til fals, Eg. 285; þeir tóku fram árum, took the oars, Fms. vii. 288; smeygði á sik ok tók út höndunum, 202; þeir tóku undun, to escape, viii. 438: to reach, land, take harbour, gaf honum vel byri ok tóku Borgarfjörð, Nj. 10; tóku þeir Friðar-ey, 268; þeir tóku land á Melrakka-sléttu, Ísl. ii. 246; byrjaði vel ok tóku Noreg, Ld. 72, 310; tóku þar land sem heitir Vatnsfjörðr, Landn. 30: ellipt., hann tók þar sem nú heitir Herjólfs-höfn, id.; þeir tóku fyrir sunnan land, 175.2. to take, hold, of a vessel; ketill or tók tvær tunnur, Fb. i. 524; lands þess er tæki ( of the value of) fjóra tigi hundraða, Sturl. i. 98, v. l.; hringrinn tók tólf hundruð mórend, Nj. 225: so in the phrase, það tekr því ekki, it is not worth the while; þann enn eina grip er hann átti svá at fé tæki, the sole object of value he had, Bs. i. 636.3. spec. usages; fara sem fætr mega af taka, Finnb. 288; konur æpa sem þær megu mest af taka, Al. 47, (aftak, aftaka-veðr, q. v.), Karl. 109, 196; fóru hvárir-tveggju sem af tók, went as fast as possible, Fms, iv. 304; hann sigldi suðr sem af tók, Eg. 93: in the phrase, taka mikinn, lítinn … af e-u, to make much, little of, take it to heart or lightly; mikit tekr þú af þessu, thou takest it much to heart, Lv. 10; öngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee, Ld. 105; eigi töku vér mikit af at tortryggva þá bók, þótt mart sé undarligt í sagt, we will not strongly question the truth of the book, although many wonders are told therein, Sks. 78; Óspakr kvað hana mikit af taka, said he used very strong language, Ld. 216; mikinn tekr þú af, segir konungr, thou settest much by it, said the king, Fms. vi. 206: munda ek sýnu minna hafa af tekit ef ek væra údrukkinn, I would have kept a better tongue, xi. 112; Þórvarðr tók eigi af fyrir útanferð sína, did not quite refuse the going abroad, Sturl. iii. 244; hann kvaðsk eigi taka mega af því hvat mælt væri, he did not much mind what folks said, Nj. 210; hón tók lítið af öllu, said little about it, took it coolly, Eg. 322; tók hann minna af enn áðr við Íslendinga, he spoke not so strongly of them as he used to do, Glúm. 328; ok er sendi-menn kómu tók hann lítið af, Fms. x. 101; Flosi svaraði öllu vel, en tók þó lítið af, F. gave a civil but reserved answer, Nj. 180.IV. with prepp.; taka af hesti, to take (the saddle) off a horse, Nj. 4, 179; taka af sér ópit, to cease weeping, Ölk. 35; taka skriðinn af skipinu, Fms. ii. 305; taka e-t af, to abolish, vii. 1, x. 152, Ísl. ii. 258:—taka á e-u, to touch (á-tak), Nj. 118; þegar sem nær þeim er komit ok á þeim tekit, Stj. 76; sá er tekr fyrst á funa, Gm.; þat er ok, áðr þeir taki á dómum sinum ( ere they deliver sentence), at þeir skolu eið vinna áðr, Grág. i. 64; taka vel, auðvelliga, lítt, ekki vel, ílla … á e-u, to take a thing so and so, take it well, in good part, ill, in ill part, etc., Ld. 50, 248, Fms. xi. 124, Nj. 206, 265; Gunnarr talaði fátt um ok tók á öngu úlíkliga, 40; tak glaðan á ( cheerfully) við konunginn, Fms. xi. 112; þeir höfðu sagt hversu hann hafði á tekit þeim feðgum, Rd. 284; Leifr tekr á þessu eigi mjök, Fb. ii. 397; tók Börkr (á) því seinliga, Eb. 15 new Ed.:—taka eptir, to notice, observe, Sturl. i. 2 (eptir-tekt):—taka móti, to withstand, resist, Nj. 261, Fms. ix. 307, 513 (mót-tak):—taka með, to reserve, accept, iv. 340, xi. 427 (með-taka): taka við, hann tókþar ok við mörg önnur dæmi, bæði konunga æfi, he tacked to it many records, the lives of kings, etc., Ó. H. (pref.): this isolated phrase has led editors (but wrongly) to substitute hann ‘jók’ þar við:—taka aptr, to take back, render void, undo, Bs. i. 631, Nj. 191, Sks. 775; eigi má aptr taka unnit verk, a saying, Fms. ii. 11: to recall, unsay, mun ek þau orð eigi aptr taka, Ld. 42, Fms. ii. 253:—taka í, to pull off; taktu í hann, to pull his stocking off:—taka um, to take hold of, grasp, Eg. 410, Hkr. ii. 322:—taka upp, to pick up, assume; niðr at fella ok upp at taka, 625. 68, Eg. 23; taka upp borð, to put up the tables before a meal; tekr upp borð ok setr fyrir þá Butralda, Fbr. 37; vóru borð upp tekin um alla stofuna ok sett á vist, Eg. 551: but also to remove them after a meal (= taka borð ofan), 408, Hkr. ii. 192, Fms. i. 41, Orkn. 246 (see borð II); taka upp vist, to put food on the table, Vm. 168; taka upp bygð sína, to remove one’s abode, passim; taka upp, of a body, to take up, disinter, Hkr. ii. 388; taka upp, to seize on, confiscate, Nj. 73, 207, Ld. 38, Eg. 73; þeir tóku upp ( laid waste) þorp þat er heitir Tuma-þorp, Fms. i. 151; var þá tekin upp bygð Hrolleifs, Fs. 34; hón tekr þat mart upp er fjarri er mínum vilja, Nj. 6l; at þú gefir ró reiði ok takir þat upp er minnst vandræði standi af, 175; taka upp verknað, to take up work, Ld. 34; taka upp stærð, to take to pride, Fms. x. 108; halda upp-teknu efni, i. 263; taka upp sök, mál, to take up a case, Nj. 31, 71, 231: to interpret, eigi kann ek öðruvís at ráða þenna draum … glíkliga er upp tekit, Sturl. iii. 216; ok skal svá upp taka ‘síks glóð,’ þat er ‘gull,’ Edda 127; kvæði, ef þau eru rétt kveðin ok skynsamliga upp tekin, Hkr. (pref.); tók hann svá upp, at honum væri eigi úhætt, Fms. ix. 424; drykk ok vistir svá sem skipit tók upp, as the ship could take, iv. 92; er þat skip mikit, ok mun þat taka oss upp alla, Nj. 259; þat hjóna er meira lagði til félags skal meira upp taka, Gþl. 220; þótti þeim í hönd falla at taka upp land þetta hjá sér sjálfum, Ld. 210; skal sá sem at Kálfafelli býr taka upp vatn at sínum hlut, Vm. 168; taka upp giptu hjá Dana-konungi, Fms. xi. 426; taka upp goðorð, Nj. 151, 168, Grág. i. 24; taka upp þing. Ann. 1304 ( to restore); tókusk þá upp lög ok landsréttr, Fs. 27; taka upp vanda, Fms. vii. 280:—taka til, to take to; hefna svá at ekki fýsi annan slík firn til at taka, 655 xiii. A. 3; tóku margir þá til at níða hann, Bs. i; taka til ráða, ráðs, bragðs, Nj. 19, 75, 124; hann tók til ráða skjótt, 19; enn þó munu vér þat bragðs taka, 199; hvat skal nú til ráða taka, 124; ef hann tekr nökkut íllt til, 26; hverja úhæfu er hann tekr til, Fms. xi. 253; taka til máls, to take to talking, Nj. 16, 71; taka til orðs, or orða, 122, 230, 264; hann tók nú til at segja söguna, to take to telling a story; taka til varnar, to begin the defence, Grág. i. 60, Nj. 271; nú er þar til at taka, at …, 74; er blót tóku til, Landn. 111; þá tók til ríki Svía-konungs, Fms. iv. 118; um Slésvík þar sem Dana-ríki tók til, xi. 417: to concern, þat mun taka til yðar, Hom. 150; þetta mál er til konungs tók, Fms. xi. 105; láta til sín taka, to let it concern oneself, meddle with, Band. 23 new Ed.; Gísl lét fátt til sín taka, Fms. vii. 30; vil ek nú biðja þik at þú létir ekki til þín taka um tal várt, Nj. 184: to have recourse to, þú tekr eigi til þeirra liðsinnis ef ekki þarf, Fms. vii. 17, Grág. i. 41; taka til segls, Eg. 573, Fms. ix. 22; taka til sunds, 24; taka til e-s, to note, mark, with dislike:—taka undir, to take under a thing; hann tók undir kverkina, took her by the chin, Nj. 2; þá tók Egill undir höfða-hlut Skalla-grími, Eg. 398: to undertake, þat mál er þeir skyldi sjálfir undir taka, Hkr. i. 266; þá skal hann taka undir þá sömu þjónostu, Ó. H. 120: to back, second, hann kvaðsk ekki mundu taka undir vandræði þeirra, Nj. 182; undir þann kviðling tók Rúnolfr goði, ok sótti Hjalta um goðgá, Bs. i. 17: ek mun taka undir með þér ok styðja málit, Fms. xi. 53; hann tók ekki undir þat ráð, Fb. ii. 511; þau tóku undir þetta léttliga, seconded it readily, Ld. 150; hann tók seinliga undir, Nj. 217; hann hafði heyrt tal þeirra ok tók undir þegar, ok kvað ekki saka, Ld. 192: göra tilraun hversu þér tækit undir þetta, Fb. i. 129: to echo, blésu herblástr svá at fjöllin tóku undir, Fas. i. 505; taka undir söng, to accompany singing:—taka við, to receive; nú tóktú svá við sverði þessu, Fms. i. 15; siðan hljópu menn hans, enn hann túk við þeim, 105; jörð tekr við öldri, Hm.; til þess er akkerit tók við, grappled, took hold, Dan. holde igen, Fms. x. 135. v. l.; þar til er sjár tók við honum, Edda 153 (pref.); taka við ríki, Eg. 241, Fms. i. 7; taka við trú, Nj. 158, 159; taka við handsölum á e-u, 257; ef maðr görr við at taka við dæmdum úmaga, Grág. i. 258; taka vel við e-m, to receive well, Nj. 5; ekki torleiði tekr við yðr, no obstacle stops you, Al. 120; þeir tóku við vel ok vörðusk, made a bold resistance, Fms. i. 104; eggjuðu sumir at við skyldi taka, vii. 283; at þeir skyldi verja landit, en þeir vildu eigi við taka, xi. 386; ganga fram á mel nökkurn, ok segir Hrútr at þeir mundu þar við taka, Ld. 62; þar stóð steinn einn mikill, þar bað Kjartan þá við taka, 220; seg þú æfi-sögu þína, Ásmundr, en þá skal Egill við taka, tell thy life’s tale, Asmund, and then shall Egil take his turn, Fas. iii. 374; tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off:—taka yfir, hann vildi eigi til ráða nema hann ætlaði at yfir tæki, Fms. iv. 174; þeir munu allt til vinna, at yfir taki með oss, Nj. 198; at eyrendi þeirra skyldi eigi lyktuð né yfir tekin, Fms. iv. 224.V. to take to, begin:1. with infin., tóku menn at binda sár sín, Eg. 93; hann tók at yrkja þegar er hann var ungr, 685; hans afli tók at vaxa, Fms. viii. 47; á þeim veg er ek tæka ganga, Sks. 3; taka at birtask, 568; tekr at dimma, birta … rigna, it gets dim, takes to darken … rain; allt þat er hann tekr at henda, Nj. 5; þá tók at lægja veðrit, 124; tók þá at morna, 131; tók þá at nátta, Fms. ix. 54; kvölda tekr = Lat. vesperascit, Luke xxiv. 29.2. in other phrases, taka á rás, to take to running, to run, Nj. 253, Eg. 216, 220, Eb. 62 (hófu á rás, 67 new Ed.), Hrafn. 7: ellipt., tók bogmaðr ok hans menn á land upp undan, they took to the inland and escaped, Fms. ix. 275; tók hann þegar upp um brú, viii. 169; svá íllt sem nú er frá at taka (to escape, shun), þá mun þó síðarr verr, Fs. 55; taka flótta, to take to flight, Hm. 30; Eirekr tók út ór stofunni, took out of the room, ran out, Sturl. ii. 64; þeir tóku út eitt veðr allir, stood out to sea with the same wind, Fb. ii. 243.VI. with dat., to take to, receive (perh. ellipt. for taka við- e-u); jarl tók vel sendi-mönnum ok vináttu-málum konungs, Fms. i. 53; konungr tók honum vel ok blíðliga, vii. 197; tekit mundu vér hafa kveðju þinni þóttú hefðir oss fyrri fagnat, Ld. 34; Grímr tók því seinliga, Eg. 764; Sigurðr tók því máli vel, 38, Fms. x. 2; konungr tók þá vel orðum Þórólfs, Eg. 44; hann tók því þakksamliga, Fms. i. 21; taka vel þeirra eyrendum, x. 33; Barði tók þessu vel, Ld. 236; Hákon tók því seinliga, Fms. i. 74; eigi mun konungr taka því þótt slík lygi sé upp borin fyrir hann, Eg. 59; tók Brynjólfr þá sættum fyrir Björn, 168; Njáll átti hlut at, at þeir skyldi taka sættum, Nj. 120; taka handsölum á fé, 257; taka heimildum á e-u, Fms. x. 45; taka fari, Grág. ii. 399, Nj. 111, 258 (see far); taka bóli, to take a farm (on lease), Gþl. 328, 354; mun ek máli taka fyrir alla Íslenzka menn þá er á skipi eru, speak for them, Bs. i. 421.VII. impers. it is taken; hann brá upp hendinni ok tók hana af honum ok höfuðit af konunginum, Nj. 275; ok tók af nasarnar, Fms. x. 135, v. l.; þá tók af veðrit (acc.), the weather ‘took up’ (as is said in North of England), the storm abated. Fas. i. 157; svá at þar tæki af vega alla, all roads were stopped, Fms, iii. 122; af þeim tók málit ok görask úfærir, Fas. ii. 549; kom á höndina fyrir ofan úlflið svá at af tók, Nj. 84; kom á fótinn svá at af tók, 123; þá tók efa af mörgum manni, Fms. iii. 8; sýnina tekr frá e-m, to become blind, x. 339; undan kúnni tók nyt alla, Eb. 316; jafnskjótt tók ór verkinn allan, Fms. iv. 369; tók út skip Þangbrands ór Hitará, she drifted out, Bs. i. 15; í þat mund dags er út tók eykðina, when the time of ‘eykð’ was nearly passed, Fms. xi. 136; um várit er sumar-hita tók, when the summer heat set in, Fs. 67; réru svá skjótt at ekki tók (viz. þá) á vatni, Fms. vii. 344.2. as a naut. term, to clear, weather a point; veðr var litið ok tók þeim skamt frá landi, the weather was still, and they kept close in shore, Fms. vi. 190: hence the mod. naut. phrase, e-m tekr, to clear, weather; mér tók fyrir nesit, I cleared, weathered the ness; vindr þver, svo að þeim tekr ekki.3. þar er eigi of tekr torf eðr grjót, where neither is at hand, Grág. ii. 262; þau dæmi tekr til þessa máls, the proofs of this are, that when …, Hom. 127.B. Reflex., takask mikit á hendr, to take much in hand, Band. 3, Nj. 228, Fms. i. 159; tókumk ek þat á hendr, xi. 104; láta af takask, to let oneself be deprived of, Eg. 296; takask e-n á hendr.2. to be brought about, take effect, succeed; cp. þykkir mikit í hættu hversu þér teksk, Ld. 310; þat tóksk honum, he succeeded, Bárð. 167; tekst þá tveir vilja, it succeeds when two will, i. e. joint efforts prevail, a saying:—takask til, to happen; Ásgrími tóksk svá til (it so happened to A.), sem sjaldan var vant, at vörn var í máii hans, Nj. 92; ef svá vill til takask. Fas. i. 251; svá erviðliga sem þeim hafði til tekizk at herja á þá feðga, Fms. i. 184; mér hefir úgiptuliga tekizk, Ld. 252; þætti mér allmiklu máli skipta at þér tækisk stórmannliga, that thou wouldst behave generously, Hkr. ii. 32; hefir þetta svá tekizk sem ván var at, er hann var barn at aldri, 268.3. to take place, begin; tóksk orrosta, Nj. 8; teksk þar orrosta, 122; ráð takask, of a marriage; en ef þá takask eigi ráðin, if the wedding takes not place then, Grág. i. 311; lýkr svá at ráðin skyldi takask, 99; ráð þau skyldi takask at öðru sumri, Eg. 26, Fms. x. 40: to be realised, hvatamaðr at þessi ferð skyldi takask, Ld. 240; síðan er mægð hafdi tekizk með þeim, since they had intermarried, Eg. 37; takask með þeim góðar ástir, they came to love one another much, of newly-married people, passim; féráns dómr teksk, Grág. i. 95; takask nú af heimboðin, to cease, Ld. 208; ok er allt mál at ættvíg þessi takisk af, 258.II. recipr., takask orðum, to speak to one another, Fms. xi. 13; ok er þeir tókusk at orðum, spurði hann …, Eg. 375; bræðr-synir takask arf eptir, entreat one another, Gþl. 241; ef menn takask fyrir árar eða þiljur, take from one another, 424: takask á, to wrestle, Bárð. 168; takask fangbrögðum, Ld. 252, Ísl. ii. 446: takask í hendr, to shake hands, Grág. i. 384, Nj. 3, 65.III. part. tekinn; vóru þá tekin ( stopped) öll borgar-hlið ok vegar allir, at Norðmönnum kæmi engi njósn, Fms. vi. 411: Steinþórr var til þess tekinn, at …, S. was particularly named as …, Eb. 32, 150; hann var til þess tekinn, at honum var verra til hjóna en öðrum mönnum, Grett. 70 new Ed. (cp. mod. usage, taka til e-s, to wonder at): lá hann ok var mjök tekinn, very ill, Sturl. i. 89: Álfhildr var þungliga tekin, ok gékk henni nær dauða, Fms. iv. 274; hann var mjök tekinn ok þyngdr af líkþrá, ii. 229; þú ert Ílla at tekin fyrir vanheilsu sakir, vii. 244; ú-tekin jörð, an untaken, unclaimed estate, Sturl. iii. 57, Gþl. 313.2. at af teknum þeim, except, Fms. x. 232; at af teknum úvinum sínum, 266, (Latinism.) -
18 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
19 grab
1. past tense, past participle - grabbed; verb1) (to seize, grasp or take suddenly: He grabbed a biscuit.)2) (to get by rough or illegal means: Many people tried to grab land when oil was discovered in the district.)2. noun(a sudden attempt to grasp or seize: He made a grab at the boy.) nappetak- grab atsnappeIsubst. \/ɡræb\/1) grep, tak, hugg2) forklaring: et kortspill (vanligvis spilt av barn)3) forklaring: utdrag av et intervju som blir brukt på radio eller TV4) ( teknikk) grabb, griperit's up for grabs ( hverdagslig) fritt frem, hvem som helst kan prøve segmake a grab at prøve å slå kloa i, prøve å gripe tak i, prøve å snappethe policy of grab først til møllaIIverb \/ɡræb\/1) gripe (tak i), ta (tak i)2) ( hverdagslig) grabbe, snappe, nappe, rappe, rive til seg3) ( hverdagslig) gjøre inntrykk på• how does that grab you?don't grab! fingrene fra fatet!grab at gripe etter, forsøke å huke tak i, forsøke å slå kloa igrab hold of gripe tak i -
20 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak...
См. также в других словарях:
Gramática del húngaro — Contenido 1 Comparación con el castellano 2 Notación 3 Fonética 3.1 Abecedario … Wikipedia Español
Sehen — 1. All, was du siehst, urtheile nicht; all, was du hörest, glaube nicht; all, was du weisst, sage nicht; all, was du kannst, thue nicht. – Hertz, 45. 2. Alles, was ich sihe, das will ich; drumb wird mir wenig, das ist billich. Lat.: Qui lucra… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
er — er·i·an·thus; er·ic; er·i·ca; er·i·ca·ce·ae; er·i·cad; er·i·ca·les; er·i·ce·tal; er·i·ce·tic·o·lous; er·i·coid; er·i·co·phyte; erig·er·on; er·i·glos·sa; er·ik·ite; er·i·na·ceous; er·i·na·ceus; er·in·ite; er·i·nose; er·i·o·bot·rya;… … English syllables
ly — ly·so·genesis; ly·so·genetic; Ly·sol; ly·so·lecithin; ly·so·zyme; ly·syl; ly·thra·ce·ae; ly·thra·les; ly·thrum; mach·i·a·vel·li·an·ly; ma·chine·ly; mac·ro·ceph·a·ly; mad·ly; mag·i·cal·ly; mag·is·te·ri·al·ly; mag·is·tral·ly; mag·net·i·cal·ly;… … English syllables
Kopf — 1. Abgehauener Kopf braucht keine Sturmhaube mehr. 2. Am Kopf des Narren lernt der Junge scheren. Die Araber in Algerien: Am Kopfe der Waise macht der Chirurg Versuche. Die ägyptischen Araber: Er lernt das Schröpfen an den Köpfen der Waisen.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Open University of Hong Kong — The Open University of Hong Kong 香港公開大學 Motto Education for All Established 1989 (as Open Learning Institute of Hong Kong) 1997 (granted full university status) … Wikipedia
STLs de QAA à TZZ — Sigles de trois lettres de QAA à TZZ {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres Sigles de trois lettres AAA à DZZ EAA à HZZ IAA à LZZ MAA à PZZ QAA à TZZ UAA à XZZ … Wikipédia en Français